Barnehagen og skolen er ikke de eneste arenaer for filosofiske gruppesamtaler med barn og unge. Andre fora som foreninger, klubber og skolefritidsordningen, vil også kunne egne seg for filosofiske samtaler.
Filosofering som fritidstilbud
Så snart barn og unge (og foreldrene deres!) forstår at filosofering ikke er høytsvevende spekulasjoner om livsfjerne emner, men noe som springer ut av levd liv, vil motivasjonen for å gjøre filosofi til en fritidsaktivitet kunne bli større.
Enkelte filosofer, som Barne- og ungdomsfilosofene (BUF), har arrangert en egen filosofiklubb for barn, som et fritidstilbud, samt vært med på å arrangere sommerleirer der filosofiske samtaler inngår. Mulighetene er mange.
Hva med foreningslivet?
Dette gjelder også i foreningslivet, der man meget vel kan utdype forståelsen av sentrale temaer og verdigrunnlag gjennom filosofiske gruppesamtaler. Dette vil kunne øke deltakernes motivasjon for å holde på med den aktuelle aktivitet. Følgelig vil aktivitetsledere av ulike slag, idrettstrenere inkludert, kunne ha godt utbytte av å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i filosofisk samtaleledelse.
Et verdifullt tilskudd til konfirmasjons- og livssynsundervisning
Ikke minst i konfirmasjons- og annen livssynsundervisning utenom skolen er filosofiske samtaler i ferd med å finne sin plass. Betegnende nok har både Den norske kirke og Human-Etisk Forbund åpnet for filosofiske samtaler i henholdsvis trosopplæringen og humanistisk konfirmasjon.
Det som da fremelskes, er en udogmatisk holdning der man fritt kan spørre seg om hvorfor ting er som de er, og om de kunne ha vært annerledes. Samt om man kunne ha tenkt annerledes. Da stoler man på at ens livssyn kan understøttes av fornuften, og ikke er noe man må godta blindt.
For å bli dugelige samfunnsborgere er det viktig, særlig i et moderne demokrati som rommer grupper med ulike livssyn, at barn og unge læres opp til å leve sammen i fred og fordragelighet, ulike oppfatninger til tross. Til dette vil filosofiske gruppesamtaler kunne spille en vesentlig rolle. |