filosofere sammen

EN FRITTSTÅENDE ORGANISASJON FOR Å FREMME DEN FILOSOFISKE SAMTALEN I SAMFUNNET

Hjem
Barn og unge
Voksne
Gruppesamtaler
Konsultasjoner
Foredrag m.m.
Samtale-arenaer
Forum
Presseklipp
Kurs og utdanning
Nyttige lenker
Om oss
Meld deg inn!

Foredrag m.m.

Foredraget eller talen er et godt, gammelt konsept som har sin plass innenfor ikke-akademisk filosofering. Vel er dette en monologisk formidlingsform, men til tider kan det være på sin plass å fremføre ideer og resonnementer mer utførlig enn i en samtale.

Å se en sak fra uvanlige synsvinkler

Mange arbeidsplasser, institusjoner, foreninger mm. kan ha nytte av å invitere en filosof til å komme med synspunkter omkring sentrale temaer for virksomheten. Formålet må da være å anspore medarbeiderne eller medlemmene til refleksjon og nytenkning. Kanskje får de noen helt nye måter å se saken på?

Filosofer er trent i å se en sak fra uvanlige synsvinkler. Dessuten har de den utenforståendes distanse til den aktuelle sak eller virksomhet − noe som snarere kan være en styrke enn en svakhet, i og med at vanetenkning lett gjør oss blinde for en rekke muligheter.

Selv Sokrates holdt taler ...

Om foredraget er monologisk av natur, kan det anspore til en etterfølgende dialog. Det bør da betraktes som en lang og grundig innledning til en diskusjon der foredragsholder og tilhørerne deltar på like fot. Selv en så samtalefokusert filosof som Sokrates tillot seg av og til å holde lengre taler, slik vi kan lese i noen av Platons dialoger. Her serverer han lignelser og vidløftige betraktninger med stor retorisk og fantasieggende kraft.

Ikke autoritativ, men spørrende

Når slike utlegninger så kommenteres og diskuteres, har de stimulert den videre samtalen på et vis som vi også i dag bør etterstrebe. Dét blir noe helt annet enn autoritative monologer som helst skal bli stående uimotsagt, og som hemmer og ikke fremmer kritisk tenkning.

Også når filosofer holder taler eller foredrag går det an å ha en spørrende grunnholdning. Man behøver ikke dermed å henfalle til en rolle der man hevder å ha svar på alt, slik sofistene gjorde. Det var denne allvitende holdningen Sokrates opponerte mot ved å spørre i stedet for å svare, og ved å si at han ingenting visste. Noe som altså ikke behøver å stå i motsetning til det å fremsi en lengre, sammenhengende tale.

Hva skjer?

ANNONSER:

norsk selskap for filosofisk praksis

Design og produksjon
for web og trykk - se www.molbach.no

din annonse her?
 Nettredaktør:
 Morten Fastvold
e-post

Webdesign: Elisabeth Mølbach Design (2010) www.molbach.no

Valid HTML 4.01 og CSS!