filosofere sammen

EN FRITTSTÅENDE ORGANISASJON FOR Å FREMME DEN FILOSOFISKE SAMTALEN I SAMFUNNET

Hjem
Barn og unge
Voksne
Grupper
Konsultasjoner
Foredrag m.m.
Samtale-arenaer
Forum
Presseklipp
Kurs og utdanning
Nyttige lenker
Om oss
Meld deg inn!

Gruppesamtaler

De vanligste former for filosofiske gruppesamtaler er det som kalles filosofisk kafé og sokratisk dialog. Begge konsepter ble utviklet på kontinentet og har funnet veien hit til Norge.

Filosofisk kafé

Konseptet filosofisk kafé ble utviklet i Paris på slutten av 1980-tallet, der foregangsmannen var filosofen Marc Sateau. Han gikk ganske enkelt ut på kafeer og inviterte til samtale om ulike emner av filosofisk interesse. Sateaus ideal var Sokrates, og han fikk følge av andre filosofer, både i Frankrike og i andre land, deriblant Norge.

Filosofisk kafé kan gjennomføres på ulike vis (og ikke bare på kafeer, men også på f.eks. biblioteker) og varer i inntil to timer. Antall deltakere kan variere sterkt, men det ideelle er ca. 25. Som regel velger deltakerne samtalens tema, og man skal ordlegge seg på en kortfattet og dagligdags måte. Her er lærdhet intet ideal, ei heller å vinne en diskusjon. Målet er ikke å oppnå enighet, men å få belyst temaet fra ulike vinkler og få fram dets mangfoldighet.

Sokratisk dialog

Sokratisk dialog er en annen form for gruppesamtale som ble utviklet på 1920-tallet av den tyske filosofen Leonard Nelson. Den fordrer færre deltakere enn en filosofisk kafé (maks tolv−femten personer) og mer tid (fra tre−fire timer til en hel dag).

I sin ytre form har en sokratisk dialog lite til felles med Platons dialoger, der Sokrates spør på et heller pågående vis og samtalepartneren må svare for seg. Nelson vektla i stedet en ikke-konfronterende stil der deltakernes egne opplevelser og kunnskaper benyttes til å sirkle inn en felles forståelse av samtalens tema. Vanligvis etterspør man definisjoner på sokratisk vis, slik som «Hva er vennskap?», «Hva er det gode liv?» og «Hva er et godt arbeidsmiljø?».

Også lekfolk kan være samtaleledere!

Man må ikke være utdannet filosof for å kunne lede en filosofisk gruppesamtale. Her er evnen til undring og til å se det filosofiske i det hverdagslige, samt ferdigheter i samtaleledelse, viktigere enn kunnskaper i filosofihistorie mm. Følgelig er det fullt mulig for «lekfolk» å gå inn i rollen som samtaleleder, helst etter litt kyndig veiledning innledningsvis.

Hva skjer?

ANNONSER:

norsk selskap for filosofisk praksis

Design og produksjon
for web og trykk - se www.molbach.no

din annonse her?
 Nettredaktør:
 Morten Fastvold
e-post

Webdesign: Elisabeth Mølbach Design (2010) www.molbach.no

Valid HTML 4.01 og CSS!